De gode løsningene er som regel resultat av godt samarbeid. Vi etterstreber prosesser som ivaretar bred medvirkning, som sikrer god utvikling og gode resultater i alle prosjekter. Vi tilbyr fagkompetanse som dekker hele prosesskjeden fra innledende veiledning, ledelse, brukermedvirkning, kartlegging, utvikling, inngående tverrfaglig prosjektering og gjennomføring.

Utover kjernekompetansen internt, har vi et stort og kompetent kontaktnett med øvrige relevante rådgiverfag.

BESØKSSENTER FOR "SKREI" - STORVÅGAN -  KONKURRANSEUTKAST - I SAMARBEID MED L2 ARKITEKTER OG DRONNINGA LANDSKAP

"LIVET FINNER STED"

Samfunnsutvikling i et moderne demokrati innebærer ofte en mangfoldig og variert prosess som skal engasjere og involvere, ikke bare vi som prosjekterer, men også relevante ressurspersoner, og vanlige folk, de som skal bruke det som skal skapes. Tett og tverrfaglig samarbeid i alle faser i prosjektutviklingen er en vesentlig suksessfaktor for et godt sluttresultat. I dette arbeidet er særlig den innledende fasen viktig, med et stort tilfang av bakgrunnsinformasjon, med klare og tydelige mål og visjoner for ønsket resultat. Dette arbeidet sikrer et godt utgangspunkt, i et robust konsept for videre utvikling og bearbeiding. 

Vi har lang erfaring med ledelse av store og små brukergrupper i tidligfase, og prosjekteringsledelse i store, komplekse og tverrfaglige prosjektgrupper. Vårt ønske er å delta i prosessene med mål om å tilføre kvalitet, omsorg, og stedlig innlevelse i alle prosjektene vi arbeider med.

KONSEPTUTVIKLING OG PROSESSPLAN. En overordnet prosessplan har til hensikt å undersøke, definere, utvikle, og levere. Konseptutvikling skal danne grunnlag for, og være styringsredskap for utviklingen av prosjektet. I denne fasen er omfattende kartlegging, informasjonsinnhenting, og mål med prosjektet vesentlig å undersøke.

Modellen beskriver verktøy for designutvikling i tidligfase, og brukes som redskap for konseptutvikling av prosjekterende, brukere, og øvrige ressurspersoner.

DYBDEUTVIKLING OG PROSJEKTGJENNOMFØRING 

En påfølgende og mer detaljert prosjektering følger av konseptgrunnlaget, og baserer seg på kjente faser i prosjektutvikling, tilpasset prosjektets størrelse og kompleksitet. Det kan handle om enkle og små designoppgaver, eller større tverrfaglige gjennomføringsprosesser.

Vi tilbyr fagpersonell med lang erfaring og stor kompetanse for oppgavene som skal løses, og som kan bidra til prosessgjennomføring med høy kvalitet i prosjektutviklingen.

ARKITEKTUR OG KULTURUTVIKLING kan bidra med:

PROSESSLEDELSE

PROSJEKTLEDELSE

PROSJEKTERINGSLEDELSE

DETALJERT PROSJEKTUTVIKLING I STORE OG SMÅ PROSJEKTER (Sentral godkjenning i tiltaksklasse 3)

VÆRE ANVARLIG SØKER (Sentral godkjenning i tiltaksklasse 3)

OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTER

ORKLA INDUSTRIMUSEUM - LØKKEN - NYBYGG OG REHABILITERING I FREDET ANLEGG

 VERN OG FREDNING

Flere av våre prosjekter omhandler tiltak i fredete bygg og omgivelser, med strenge vernehensyn. ARKITEKTUR OG KULTURUTVIKLING tilbyr dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljøer i innledende prosjektfaser som underlag for konseptutvikling og som premissgiver for senere utvikling.

Prosjekter som omfattes av Plan- og bygningsloven stiller krav til at konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner skal utredes. Ifølge Lov om kulturminner §2 er kulturminner alle spor etter menneskelig virksomhet i et fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturminne er i loven gitt en definisjon som er mer omfattende enn et fysisk objekt. Når det blir lagt vekt på miljø, historiske hendelser, tro eller tradisjon, gir dette også et utgangspunkt for å vurdere kulturminnet i en videre sammenheng. Kulturminnet er del av et miljø med egne opplevelses- eller kunnskapsdannende verdier, det vil si kulturminnets immaterielle kvaliteter.

Når Plan- og bygningsloven krever at prosjekter skal utrede konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø, er dette et arbeid som krever bred, flerfaglig, kompetanse. En kartlegging av kulturminneinteresser tidlig i prosjektutviklingen vil gjøre det mulig å trekke inn kulturminneverdiene som et positivt bidrag i et prosjekt, og dermed unngå konflikter og avbøtende tiltak senere i prosessen. Kulturminnevurderingene skal ikke være til hinder for et prosjekt, men inkorporeres til fordel både for kulturminne og kulturmiljø.

Loven definerer kulturminner bredt og i stor grad etter føre-var-prinsippet. Fredning av kulturminner er i denne sammenhengen ikke regelen. Fredning er vanligvis utformet som lovvedtak for enkeltobjekter, men det finnes også en generell lov om fredning for alle kulturminner fra middelalderen, dvs. eldre enn 1536, dessuten gjelder generell fredning av alle minner eldre enn middelalder, ofte omtalt som fornminner.

Fornminner skiller seg fra andre kulturminner ved at de ikke kan belegges med skriftlige kilder. I slike tilfeller er det gjenstanden, objektet, som kan tolkes, ofte ved hjelp av arkeologisk dokumentasjon. Når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer fra middelalder og nyere tid, er kildetilfanget mye mer sammensatt. Her er det ikke nok å foreta arkeologiske undersøkelser for å sikre gjenstander og dokumentere bruken av et område i forhistorisk tid, men å ta i vare kulturminner og miljøer som fremdeles er i bruk. Dette er en voksende problemstilling eller utfordring knyttet til historiske bygningsmiljøer, ettersom sentralisering fører til størst press på områder som alt har en relativt høy utnyttelsesgrad. Det er kanskje i slike situasjoner at en grundig dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljøer vil gi det beste bidraget til et godt prosjekt. Men skal det bli vellykket, er det en forutsetning at den kulturminnefaglige analysen kommer i gang alt i prosjektets oppstartsfase.